bilder i bildet, berettet

In the spirit of anywhere er det utrolig nok vanskelig å gå seg vill. I regi av det ubevisstes mulighet for utvikling er det vanskelig å bli statisk – men lett å føle seg apatisk – som en ku i midtlivskrisen når den plutselig skjønner at det er relevant å lure på hva vi skal med all melken. Fra grisgrendte strøk rundt Oslos havnebasseng til Theatercafeens myke kvitter - in the spirit of anywhere spiller man på slurva samtidig som man er ens egen dirigent… En dirigerer med slurva - men slurver ikke med å prøve å forstå de andre dirigentene.  Man har heller en dyp omsorg for ethvert fordomsfritt skaperkratt
   sensuell som en katt, 
   tilbakevendende lik trekk- fuglane, ,

In the spirit of nowhere derimot, er man hinsides innhold og dynamikk. Hvis man i det hele tatt er… gratulerer.  Det lunefulle hykleriet hindrer inspirasjon til både karneval i Rio og fotogen frihet i Gudbrandsdalen. En tenker kun på at en jo har vært ute alene en julenatt før, selv om en for lengst har kommet seg mer eller mindre tørrskodd  innendørs  

Ingen er ens egne dirigenter, kun figuranter i andres øyemed, fortapte gener og frelst ego. Himmelmannen har blitt streikevakt for englekoret, fraværende tilstede for det rare, mens Fenrisulven bjeffer Ave Maria – voff, voff, voffoff.

Men disse tapte horisonter kommer til syne igjen, bare man ser seg rundt. Som da vi stupte fra tre`ern, penetrerte vannskorpen, lot oss begeistre av stille mørke – glemte budsjetteringer og rutebilstasjoner, kom opp igjen og gned abboren ut av øynene…. Da var den der – ledig på markedet, gratis horisont til alle, , verdifull sommerdag til de fleste, kostbar melk til vinneren.
   Myk budeie som englevakt.

”Jo takk en sommerfugl”

Jakobzen

Tilbake til utstillingen