Fantasi er verdens største tema. Fantasi er det åpne språket mennesker imellom, akkurat som penger er det lukkede. Her er ikke noe enten eller. Sigmund Freud ville temme fantasibegrepet: "La tankene løpe så skal jeg si deg hvem du er". Siden han var førstemann som gjorde det så fikk han en vanvittig autoritet. I fortsettelsen trodde verden det måtte hete psykologi - fantasien ble snevret inn, og vanskeliggjort.

Så har kunstnerne overtatt som forvaltere av fantasien ved å fag-organisere begrepet og allierte seg med Freud. Dermed var fantasi-begrepet temmet. Parolen må bli: Ta fantasien tilbake! Blit-Zen. Mange religioner har lyset som sentralt tema. Når du er fotograf så eier du din egen sol.

Jeg husker da jeg ble kurset for å bli skilærer. Man sa venstre fot og sving. Teknikken er pedagogikkens enkleste grep: I stedet for å tenke blender 11 så skjer det noe. Ta et vilkårlig bilde. Du kan starte med det ferdige resultatet. Når du har sett "noe" vil du videre. Bare ta bildet, bare begynn. Jeg er redd for ord som "kreativitet" og "skapende". De hindrer, fordi man kunne finne på å tro at fotografiet foregår inni hodet ditt, men bildet ligger på utsiden. Som i dataverdenens WYSIWYG. ( Det du ser er det du får. )

Fantasi er de store linjene. Fantasi er et begrep som liker stramme tøyler uten rytter eller hest. Fantasi er dråpen i begeret, som aldri renner over. Fantasi er en stor hatt, Sareptas krukke som aldri blir tom. Fantasi er syntesen av tid og materialitet. Å være fotograf er å være operatør på virkeligheten. Det er i virkeligheten fantasien finnes, ikke inne i tåkeland bak i hjernen. Det underbevisste sitter på Stortinget, bevisstheten er din egen drøm.

Fantasi er ikke som et billøp. Likheten er at du starter, forskjellen er at du kommer til et annet mål. Mange fotografer liker å fotografere vakre kvinner, særlig med lite klær. Fantasien her består mer i at fotografen har funnet en legitimering, og resultatet, fotografiet, er et sideordnet prosjekt, for skams skyld. Men slik er det gjerne når du fotograferer, du er i Gudbrandsdalen for å ta panoramabilder, og så oppdager du et mønster i gresset på bakken der du står, og snart er du i gang med boken: "Kinesiske skrifttegn i norsk gresslandskap".

Du kan ikke frigjøre deg fra fantasi - fantasien frigjør deg. Hva hindrer oss i å bruke fantasien? Freud og onkel Skrue har makta, dessverre. De har kalt seg "store far" og vi trodde vi måtte høre på dem. Fantasi er noe vi får. Picasso sa: Jeg leter ikke, jeg finner. I utgangspunktet skal du tenke ut fra deg selv, fantasi er ikke noe man kan lære seg. Du må si at du kan lære av deg selv. Du må sette deg inn i ditt eget ståsted, og akseptere at ditt andre jeg tar kontrollen, og kommer på banen. Du må ville det selv. Alle har fantasi - men ingen har min....

Tilbake til FOTOGRAFENE