Knut Bry: "AU PIF"

Han svever av gårde og brolegger ikke veien før han går den, fotografiets internasjonale virvelvind fra Hallingdal. Knut Bry klarte å presse inn en samtale mellom opptak på Sydpolen, to besøk i Thailand, utstillingen "Fossegrimen" og et opphold i Paris.

De siste måneders merittliste er symptomatisk for mesterfotografens forhold til fantasi. Knut Bry har følgende forklaring: "Det må være et fantasibelte rundt jorden der vi kan hekte oss innpå og hale ned idéer. Slike krefter finnes et eller annet sted oppi der. Jeg er en fri ventil - som tar imot".

"Synet må trenes opp før man trener opp fingrene. For å ta de gode bildene må man være tilstede - å benytte de antenner man har. Alle burde ha en liten scanner innebygget. Jeg forfølges ustanselig av alt jeg ser, med en blinkende søkerramme i øyet som hele tiden forteller meg at motivet ligger litt mer til venstre eller litt opp." Knut Bry benytter vårt korte møte til å rydde i den lille svarte ryggsekken sin. Her har han alt han bruker på opptak. Maks to til tre kameraer, fem objektiver, og han liker seg best under 60mm. Han har også med seg et videokamera for å huske hva han har gjort, en liten Maglite lommelykt for bruk i opptakene og en rull svart tape. Low-tech! "Jeg reiste engang med en sølvkoffert som lyste "fotograf." Det ser jeg ingen grunn til lenger. Et godt råd er ikke å komplisere ting for mye. Det hjelper ikke med all verdens utstyr.

Jeg kan heller ikke planlegge et opptak. Kunden vil vite om bildet blir slik han har bestilt det, men det blir det sjelden. Jeg kan jo ikke vite hvor solen står? Jeg fotograferer "AU PIF" som det heter, "på feelingen". For meg er den optimale opptakssituasjon å jobbe med de riktige menneskene. Å være på bølgelengde med andre kreative. Å være fri sammen. De beste ideene kommer plutselig," sier fotografen som hater alt som har med papirer og praktiske forberedelser å gjøre. Knut Bry klarer å lure seg unna det meste av plagsom prosa, men ønsker seg en agent i USA som er like opptatt av fotografi som dollar!

Jeg skulle gjøre et prosjekt med tittelen "Green Dreams" for Swissair og dro til Nord- Thailand der det er en masse praktfull jungel. Jeg gledet meg, for jeg elsker tropisk vegetasjon. Vi tok toget fra Bangkok til Chang Mai der vi møtte tørketid og endeløse brunsvidde landskap. Jeg la på 30 gul og 40 grønn og veivet med kamera. Flyselskapet fikk sine grønne drømmer. Hvorfor jeg reiser? Jeg synes det er viktig å være alle steder og liker meg der jeg er når jeg er der. Jeg hadde en gang atelier i New York, men amerikanerne fikk seg ikke til å gå de 94 trinn trappetrinn det var opp dit. Jeg har alltid vært på farten. Sitting er roten til alt vondt. Derfor er jeg heldig som får reise, jeg kunne jo vært låst inne på et kontor uten vindu. Når jeg engang sitter, underveis til et oppdrag, lytter jeg på lydbøker på Walkman.

Jeg benytter ofte et annet fransk uttrykk for å beskrive mine bilder: "FLOU ARTISTIQUE". Det betyr "blur" eller uskarpt bilde. Man kommer lettere inn i et bilde som har bevegelse. Min lysbruk krydrer den eksisterende virkelighet. På den måten kan jeg legge mine egne lyster i opptakene. Jeg er som i en barnehage når det står på. Jeg lengter stadig etter å ta "bildet". Jeg hadde en ide - men hvor ble det av den da? - Den dagen Nikon lager en drømme-recorder får de si fra, og inntil da - hvis vi tenker for mye på fantasien så mister vi den."

Tilbake til FOTOGRAFENE

Til Erling Okkenhaugs hjemmeside 

erok@online.no