Fantasi er for meg overlevelse. Evnen til å overraske meg selv for overhode å finne på noe nytt. Fantasi er som et stup. Man blir ikke lært opp til å stupe. Derfor snur de fleste når de er kommet til kanten, og går tilbake til trygg grunn. Når jeg til tross for angsten bestemmer meg for å kaste meg uti, vurderer jeg høyden og egne evner og erfaringer. Motforestillingene raser rundt i hodet. Fantasistupet forberedes mentalt. Har jeg gjort det før? Var det bare på én meter forrige gang? Så kommer sannhetens øyeblikk, jeg tar en fandenivoldsk sats og overraskes over hva jeg er i stand til å finne på. Nå er det nifse og fristende ti meter ned til vannfalten.

I svevet får jeg dårlig tid til å tenke og forsøke å forberede meg. Det er for seint. Jeg har ingen sjanse til å ombestemme meg, og alt for kort tid til å vurdere. Jeg kan ikke snike meg unna. Teser og bilder som ligger lagret svever forbi i sekundet før jeg når vannflaten som en kråkebolle og opplever smellen, metamorfosen.

Jeg bryter gjennom og får se en verden som ikke kan sees fra overflaten. Jeg dukker ned i et fantasiens univers, et speilbilde av virkeligheten. Jeg overlever til tross for sammenstøtet med virkeligheten og kjenner meg igjen På dypet finner jeg de ekte fragmenter av mitt liv. Nå får jeg endelig summet meg og jakter videre på det som forklarer seg selv. Jeg får anledning til å skape noe som forbauser meg. Som menneske ser jeg at jeg er det eneste dyret som har kraft til å kombinere intellekt og følelser.

Jeg våget å utfordre den forsiktige "sørlendingen" i meg og kan nå høste nye inntrykk, slippe til impulsene og la innfall og utfall komme. Jeg premieres med mitt eget mot. Fantasi er å jakte på meg selv. Å ikke akseptere rammer. Fantasi er å komme nærmere den lille strengen i meg selv. Å slå på den er gjenklang av noe bedre. Jeg tenker ikke: Nå skal jeg lage det. Jeg bytter på kjente roller og størrelser, er trøtt og forbanna på samme tid. Fantasi er å sprenge alle formater og å sloss med materialer som ikke vil det jeg vil. Fantasi er fri flukt. Skal fantasien egentlig fanges?

Tilbake til FOTOGRAFENE