Jo Michael: "I KAFFEGRUTEN"

 

Han har hatt fantasifulle folk i slekta. Oldemora trodde på tusser og troll og spådde i kaffegrut. Jo Michael spår også i kaffegruten. Han ser på gjenstander og ting, setter alt sammen og oppnår andre betydninger.

"Jeg foretrekker å fantasere i temaer som interesserer meg, så trekker jeg det ut i videre perspektiver. Studioet mitt er en videreføring av guttedagenes samlermani."

Jo Michael opererer som en fotografenes askeladd. Han fant - og finner. Hans fantasi lever i sine egne termer. "Fantasi er å samle - å ta seg friheten etter innfallsmetoden, bare gjøre det. Prosessen foregår i det konkrete. Ting gjøres før det kan forkastes. Tilfeldigheter spiller alltid med på lag. Jeg kan si som Nike: "Just do it". Så kan vi ta evalueringen seinere. Jeg gjør det fordi det er tilfredsstillende og blir rastløs hvis jeg ikke får det ut.

Fantasien er en kodet melding til meg selv. Alle valg, bevisst eller ubevisst skaper et utvalg som er personlig, som jeg ofte ikke er klar over. Jeg har foredlet et produkt til noe som er mitt eget. I "gruten" i søkeren oppdager jeg motivet: Jeg velger å se etter, merker at jeg sorterer ut. Jeg prøver å tyne maksimalt av ting jeg har på lager, så får jeg se hva jeg kan benytte det til. Når vi har spist fisk kan det hende jeg har med en bærepose med alle beina hjem. De blir fine bilder. Jeg fenges av ting som er i slekt. Jeg drar heller på Naturvitenskapmuseet og ser samlinger enn å besøke kunstgallerier.

Fantasi er å sette små biter av en stor virkelighet sammen så den uttrykker noe i tillegg til seg selv. Jeg plasserer mine observervasjoner på små mahognysokler med messingskilt. Jeg har fanget bruddstykker av en virkelighet som hele tiden forandrer seg. Innholdet i bildene uttrykker undring, og en søken etter sammenhenger og mening. I mine bilder dokumenterer jeg en setting som jeg har skapt selv. Det kunne ha vært gjort som installasjon, men jeg har valgt kamera fordi foto gir en betraktningsavstand til tingen som er fotografert. Jeg liker kameraer, film, fremkaller og fix. Hva som setter i gang fantasiprosessen? Alt fra en ny filmtype eller ny teknikk. Jeg lar meg inspirere av et nytt kamera til å prøve ut det bildet. Mine bilder som prøver å si noe om mennesker er ikke gjort for å komme nærmere sjelene. Jeg benytter mer formale ting, grafiske og kompositoriske virkemidler og farger. Jeg kan levendegjøre ved å stilisere. Som håndverker har jeg en rekke strenger å spille på. Johnny Rotten i Sex Pistols sa: "I don't know what I want, but I know how to get it."

Det frie fotografi og oppdragene må tilpasses bruken. De kommersielle jobbene har også et eget uttrykk, et stempel. Derfor er det viktig å gjøre nye ting hele tiden. Jeg jobber frem til en dialog mellom meg og bildet. Begge har vi noe å tilføye hverandre. Men det kan letes så febrilsk at vi ikke ser det som ligger nærmest. Det hindrer fantasien. Fintfølelsen svekkes og vi mister evnen til å se små nyanser som kan være av betydning.

Jeg søker inspirasjon i å leke. Når jeg setter hjernen i fri ser jeg gudskjelov ikke hvilken vei det triller. Naivitet hjelper godt. For meg er fantasi å lage ting som ikke kan forklares, som jeg ikke forstår selv heller. Det kan være så rått at jeg når grensen av hva jeg greier å forholde meg til. En øvelse i det å jobbe mot ukjent mål. Kunst? Kunst er kunst når det er ment å være kunst."

Tilbake til FOTOGRAFENE