Lavasir Nordrum: "Ta imot"

Fantasi eller virkelighet? Det er ikke noe problem, det som gjør noens fantasi til virkelighet er at de lærer seg å stole på fantasien. Man må sette seg i posisjon til å motta inspirasjon. Den kan ikke fremtvinges.

Tenk deg en dagdrøm, på bussen, som plutselig skal bli virkelighet. At fantasien plutselig får konsekvens. At man må stå ansvarlig for den. Da er det en fordel å ha de riktige dagdrømmene.

Treningen er å være mottagelig - med grundighet - studere verktøy slik at man er kapabel i det som måtte komme. En stor del av arbeidet er å ha selvdisiplin til å fantasere med, la oss si, edle motiver. Ikke alltid i pakt med dagdrømmerens natur, dessverre. En fantasi er ikke nødvendigvis bare en ego-affære. Den kan være en direkte vakker, uegennyttig, god tanke med verdi for samfunnet.

Fantasi er lek! Det er lek jeg egentlig arbeider for å bli ekspert på. Å leke med det som tilsynelatende er alvorlig. Lek er en prøve og feile-metode som normalt skjer i beskyttede omgivelser. Jeg stoler så mye på leken at jeg kobler den til seriøse oppgaver. Når jeg av og til opplever å ha fått til noe for meg uforståelig godt, føler jeg at det egentlig ligger langt utenfor min rekkevidde og forstand. Det er denne opplevelsen jeg hele tiden jakter og min oppgave er bare å stille meg i en situasjon som gjør at jeg er i stand til å ta imot en slik "ledelse".

Folk kunne tro jeg var innmari genial, men det er bare det at jeg leker. Jeg ville ikke fått det til hvis jeg prøvde å være klok. Det som hindrer folk i å leke er at de ofte tror at fantasien ligger utenfor dem selv. Vi er helt fra barneårene vant til å legge ansvaret på andre for eget sjeleliv. Jeg er myk mann. Det ligger mest medfølelse eller rettere medopplevelse i mitt arbeide.

Noen kalte meg digital-poet. Det minnet litt om den ensomme rytter med sort maske og sånn. De siste årene har jeg arbeidet digitalt. Ved å manipulere foto på datamaskin har jeg fått et kraftig verktøy til å utvikle ideene og mulighetene mine. Poenget mitt har aldri vært å stå i mørkerommet, eller å være fotograf, men å lage bilder. Så hvis noe gir meg et blendersteg mer så gjør jeg det.

Det går ikke an å gi råd om fantasi. Bussene går aldri i rute. Utenforliggende faktorer vil alltid spille inn og forstyrre en nøye planlagt og godt gjennomtenkt plan. Så til det praktiske, for ikke å si realistiske. Det er ikke slik, med oss mennesker, at vi mangler fantasi. Problemet er å virkeliggjøre den. Å trene seg opp til å stole på at fantasien er noe verdt, og at kanskje andre før eller siden vil sette pris på det.

Tilbake til FOTOGRAFENE