Dag Eivind Thorenfeldt: "Vær en -ist!"

Fantasi er å tørre å tenke tanken og å leve den ut. Kommer det er ny tanke slettes den gamle umiddelbart. Fantasi er å ha en mening, å tenke sjøl. Fantasi er den eneste sanne rusen som koker i hodet mitt. Fantasi er å våge å gi tanken en abstraksjon, en dimensjon utenfor det normale livet.

Fantasi er for meg indre krig og angst. - Thorenfeldt grøsser - Fantasi - han smatter på ordet og tenker lenge. He-he-he. Vanskelig, det er noe som ligger i mellom og prøver å stoppe fantasien. Den optimale fantasien er ikke mulig - det er derfor vi lengter så etter den.

Vi har forskjellige fingeravtrykk i skallen, avhengig av arv og bakgrunn. Siden det ikke finnes perfekt barneoppdragelse bærer vi alle med oss et og annet sår. I tillegg kom skolen som var spesialister på å drepe alle tilløp til fantasi. Siden sloss vi alle med fordommene. For å komme videre må vi bli klar over våre svakheter og komplekser som vi har tilegnet oss gjennom oppveksten.

Jeg lever for å skape. Jeg lever for den oppmerksomhet det gir meg. Jo mer jeg jobber jo flere mål får jeg. Så fort jeg er ferdig med et mål presser neste seg på. Og gudskjelov for det. Jeg koker no' jævli når jeg ikke jobber. Hadde jeg ikke fått drive på som jeg gjør hadde jeg vært gangster. Jeg er desperat etter fantasi-endorfinenes beroligende evner. Fotograf er forresten et forferdelig ord. Jeg liker ikke å bli kalt fotograf. Jeg er en fritenker og levemann. Sånne som oss tåler ikke definisjoner. Jeg bruker heller ikke energi på å finne noen ny stil. Jeg arbeider for å videreutvikle mine måter å gjøre ting på.

Å stresse foto som kunstbegrep har liten betydning fordi kunstneren engasjerer seg ikke i samfunnet lenger. Til det er han for velfødd. Jeg ser ikke meg selv som kunstner. Det er høyst uinteressant å definere kunstbegrepet, det jeg er det er jeg. I samfunnet skal alt defineres. Det er patetisk. Hø-hø-hø. Det finnes mennesker som er mer opptatt av begrepene enn det å skape. Jeg opplever det som sterkt overdrevet å påstå at man finner sjelen til et menneske i et portrett. Man kan kun formidle et øyeblikk av den. Det finnes ingen unnskyldning for et dårlig bilde.

Det er heller ikke noe poeng å være likt, jeg kan uansett ikke få gjort ting rått nok. Jeg skulle helst vært rocke-musiker. ( Sier fotografen med de "rocka" bildene.) Jeg skynder meg langsomt. Jeg er Dag Thorenfeldt på godt og ondt. Hva andre synes biter ikke og jeg glemmer fort.

Jeg er en idealist, nei, jeg er alt som ender på -ist. Hæ-hæ-hæ. Jeg er en -ist. Fantasi er å være en -ist.

Tilbake til FOTOGRAFENE

Til Erling Okkenhaugs hjemmeside 

erok@online.no